Ekvipasjen TS-Rocky og Helge Bjørgan gikk av med seieren i Nordkalottmesterskapet 2023 som ble avholdt i Haparanda i nord-Sverige den 16 og 17. oktober! TS-Rocky NO44600/22, er bare 17 måneder (18 mnd i november), men har altså rukket å bli svensk jaktchampion og innehaver av cacit FØR han har rukket å få et norsk jaktchampionat! Dette er en imponerende hund som vi helt sikkert kommer til å høre mer om…

VHK spurte Helge om han kunne dele inntrykk fra turen, prøvedagene og opplevelsen med alle i klubben. Historien hans følger her:

Varm høst

Oppkjøringen til årets sesong har vært noe krevende med tanke på veldig høye temperaturer og ikke de aller beste losene. TS-Rocky klarte allikevel å «klore inn» 2 stk 1 ÅP i slutten av september og gikk til en godkjent RR  som jeg var veldig fornøyd med. 

Forventningene er derfor veldig høye når vi setter nesa mot Nord-Norge i begynnelsen av oktober. Været meldes endelig å være på vippepunktet mellom blå og røde grader og gi mer optimale forhold.

Jakt i nord

Årets tur begynner med en uke alene i lavo før resten av gjengen kommer sørfra. Dette er noe jeg gledet meg veldig til. Jeg har fylt opp hele lasteplanet på pick-up’en med alt av utstyr som skal til for å ha en trivelig jaktuke. Bestemte meg tidlig for at når en skal overnatte ute, handler det kun om én ting – det er å holde seg god og varm. Jeg fikk sov som en stein hver natt uten å fryse og jeg gledet meg til hver morgenstund med bål og kaffekoking.

Rocky og Hugo innfridde til de grader forventningene i starten! TS-Rocky jaget like godt som faren TS-Hugo, enkelte dager og jeg ble tvunget til å sette begrensninger på Rockys aktivitet. Vi skulle jo være på tur i 14 dager!

Etter én uke i lavvo uten noe særlig form av kroppslig hygiene så jeg virkelig frem til at den gode gjengen fra klanen skulle komme oppover og vi skulle flytte inn i en god, varm hytte med alle fasiliteter. Må innrømme at etter én uke alene var det kjekt å treffe folk igjen! Å kunne være sosial og slippe å le kun av mine egne vitser på kveldene 🤣

De siste dagene av turen lar jeg Rocky få hvile. Jeg har nemlig en liten plan om å reise innom Sverige på turen hjemover og prøve oss på det svenske championatet. Jeg har meldt på unggutten til den store cacitprøven Norkalottmesterskapet. Tenker: «Jaja , dette får gå som det går. Jeg vet i hvertfall at om han får harelukt i nesa og et greit terreng, så er mulighetene der for et par gode premieloser».

Spenningen stiger idet vi ruller innover Sverige og det nærmer seg prøvestart.

Dag 1

Rocky kommer raskt i fot (10 min) og etter ytterligere 10 min fotarbeid kommer et nydelig beskrik og vi er igang!!! Han driver rundt i flere fine runder før han får et noe lengre tap borte ved bilen/grusveien. Spenningen stiger – klarer han å finne haren igjen før det har gått 60 min? (60 min er max tapstid i Sverige). Tiden går fryktelig fort, men etter 35 min kommer heldgivis gjentaket og haren kommer forbi oss med Rocky halsende 20 sek bak. Nå er det bra trøkk, skal jeg love!!! Han jager flere fine runder. Rocky forsvinner på trackeren i 25 min, men losen høres så ingen krise – takk og pris! 

 Klokken tikker og går mot 120 min, da jeg ser det blir brå stopp i ur! Han er da 700-800m fra meg og dommeren har gått etter for å lytte. Jeg går også mot hunden og etter 20 min ca kommer jeg frem til ura der haren har krøpet inn . Der står Rocky ivrig og halvloser og vil inn i ura etter haren. På vei tilbake er jeg svært spent på hva dette holder til…Da vi kommer tilbake til bilen kan dommer bekrefte at 120 min er oppnådd. 🤩

Vi forflytter oss et stykke og gjør oss klar for nytt slipp. Rocky slår ut og finner raskt fot rundt noen sommerstuger, men bruker noe lengre tid denne gangen før vi hører det herlige beskriket og los nr.2 for dagen er et faktum. Han jager et par små runder på haren før den vil ned under disse sommerstugene og gjemme seg… Rocky får da et tap og jeg tenker: «Her gjelder det å spare på kreftene til dag 2!»

Etter Dag 1 ligger Rocky på 3. plass bak en svensk hund på 2. og en finsk hund på 1. plass . «Nå, Rocky, nå har du virkelig muligheten,» tenker jeg.

Dag 2

Det har slått om fra plussgrader i går til 2-3 minusgrader nå på morgenen. Vi var nok heldige med trekningen og fikk et barmarksterreng. De som trakk snøføre fikk potensielt skareforhold. I dag har vi med oss flere dommere og kjentmenn som vil høre på unggutten! 

Rocky slår fint ut og kommer relativt raskt i fot, men han finner ikke helt ut av det. Han tar en ny søksrunde 400-500 m lenger ut, der vi ser at han begynner å sirkle på en hogstflate . Denne fine morgenen med sol, vindstille og minusgrader blir brått brutt av et nydelig beskrik og da er vi endelig i gang! «Nå, Rocky, er det kun én ting som gjelder og det er å få skrapt inn ca 80 min, så er det svenske championatet i boks!»

Losen går veldig godt og Rocky virker til å ha god kontroll i skogen. Etterhvert får vi se en stor hvit hare komme ut på asfaltveien der vi står, men Rocky klarer på mesterlig vis å finne avhoppet! Neste runde ut på asfalten byr på litt mer problemer da haren forsvinner 500 m bortover veien og er som forduftet… Rocky får et lengre tap og spenningen stiger da dommeren proklamerer: «Får han et gjentak nå før det er gått 60 min, er championatet i boks!»

Rocky tråkler rolig og konsentrert frem og tilbake i veikantene og imponerer dommerene med måten han jobber på. Etter ca 40 min ser jeg at han jobber seg inn fra veien 700 m borte fra oss. «Har han funnet avhoppet?», tenker jeg.

Det er 12 min igjen av tapstiden på 60 min og der hører vi endelig den nydelige lyden av gjentak! «Yes», tenker jeg og jubler av glede! «Tenk at unggutten på 17 mnd har klart championatet! Utrolig!» Han driver nå noen fine runder før det blir dødtap på veien igjen etter 108 min. Da er jeg så fornøyd – målet er nådd og Rocky har virkelig imponert både meg og dommere!

Nordkalottmester

Etter dommermøtet viser det seg at det er kun én hund som har jaget til 1 Elite – og det er TS-Rocky! Dermed er han utrolig nok Nordkalottmester, svensk jakt champion og får tildelt cacit – alt før fylte 18 mnd!

Etter premieutdelingen er det bare å fylle kaffekanna og sette kursen hjemover. Dette var bare så langt over forventning og en så spesiell opplevelse at jeg er sikker på at jeg kjørte over 100 mil før jeg i hele tatt kjente at jeg var trøtt og burde hvile!

Ett døgn og 185 mil senere var vi hjemme igjen, og jeg kan tenke tilbake på en særdeles flott tur som jeg aldri kommer til å glemme!